Gitarnorge
True bypass og gitarkabler
Fakta om true bypass og gitarkabler. Denne artikkelen gir deg nødvendig basiskunnskap for å sette fart på riggoptimaliseringen.
De fleste gitarister med et par år på baken har garantert hørt om "true bypass", og også vært borti diskusjonen om hvorvidt gitarkabelen påvirker gitarlyden. I denne artikkelen vil jeg formidle litt faktakunnskap om dette, slik at de som fortsatt er litt i ørska kan få litt starthjelp i enkel rigg-optimalisering, og gjøre seg opp sine egne meninger om hva som er fornuftig å bruke sparepengene på.
Vi starter med litt kabelteori
Når to elektriske ledere plasseres i nærheten av hverandre, oppstår det en effekt mellom dem som på fagspråket kalles for kapasitanse. Kapasitanse defineres som evnen til å holde på elektrisk ladning. Det er denne effekten du kjenner resultatet av når du av og til får støt av å ta i for eksempel et dørhåndtak. En gitarkabel består av to ledere som ligger tett inntil hverandre, og på grunn av dette har alle gitarkabler en kapasitans i større eller mindre grad. Med andre ord: Den oppfører seg som en kondensator.
De som har pirket inni el-gitaren sin vil gjenkjenne ordet kondensator som den lille (ofte oransje) dingsen loddet til tonepotmeteret, som gjør at gitaristen er i stand til å fjerne diskant fra gitarsignalet ved å skru ned tonepotten. Det som i praksis skjer er at når gitaristen skrur ned tonepotten, så senker han den elektriske motstanden mellom pluss-lederen og kondensatoren, som igjen er koblet til jord, slik at alle frekvenser over en gitt frekvens (knekkpunkt) gradvis "blør" bort til jord. Hvilken frekvens som opererer som knekkpunktet avgjøres av kondensatorens kapasitans: Jo mer elektrisk ladning den kan holde på, jo lavere er knekkpunktets frekvens.
Selv om tonepotten ikke er poenget her, så passer den fint som et eksempel på det som skjer i gitarkabelen: Jo høyere kapasitans kabelen har, jo større blir diskanttapet i signalet fra gitaren, akkurat som i tonepot-anordningen.
Denne diskanttap-effekten i gitarkabelen er av de fleste gitarister ansett som uønsket, og effekten kan reduseres med flere tiltak. For det første så finnes det gitarkabler som har lavere kapasitans enn gjennomsnittet. Disse er ofte en del dyrere enn gjennomsnittskabelen, og markedsføres deretter. Det andre tiltaket er kabellengden. Jo kortere kabelen mellom gitaren og det første bufferet er, jo mindre kapasitans har den. Kort fortalt er et buffer en aktiv krets som gjenskaper/kopierer eller forsterker gitarsignalet. Bufferet kan være forforsterkerdelen i gitarforsterkeren din eller den første pedalen på pedalbrettet ditt. Dersom du har aktive pickuper i gitaren din, så inneholder disse et buffer som så godt som eliminerer diskanttapet i den påfølgende kabelen. Aktive pickuper er derfor i stand til å "drive" temmelig lange kabler uten at dette problemet oppstår.
Bypass-typer i pedaler
Som de aller fleste vet har alle gitarpedaler en funksjon for å aktivere og deaktivere lydeffekten, som oftest i form av en fotbryter. Denne funksjonen kalles for bypass, og det finnes flere ulike måter å implementere bypass på i en pedal. La oss se på hva som er forskjellen på en pedal med true bypass kontra en pedal med buffered bypass.
Så godt som alle gitarpedaler som trenger strøm (batteri eller adapter) funkerer som et buffer når de er aktivert, enten det er vreng, delay, phaser osv. Forskjellen er hva som skjer når du slår den AV for å la signalet gå igjennom pedalen uten å benytte lydeffekten: I en buffered bypass pedal, så vil gitarsignalet alltid gå igjennom en aktiv buffer-krets, men det vil bare rutes igjennom effektdelen når pedalen er aktivert. I en true bypass pedal vil gitarsignalet gå rett igjennom pedalen helt uten å være innom noen elektroniske kretser som f.eks. buffer. Dette gjøres ved å benytte ett eller flere mekaniske reléer for å koble inngangskontakten direkte til utgangskontakten.
Så, hvilke problemer er knyttet til hver av bypass-typene?
Alle elektroniske buffere fungerer slik at de regenererer inngangssignalet. Det innebærer at signalet som bufferet sender ut, er en kopi av signalet som kommer inn. Desverre er det slik at ingen buffer er i stand til å gjennomføre denne signalkopieringen helt korrekt. Kopien vil alltid være marginalt dårligere enn originalen. I tillegg tilfører alle buffere en viss grad av egenstøy, noen mer enn andre. Når en mengde pedaler med buffered bypass da kobles sammen som et perlekjede, så vil signalkvaliteten gradvis bli littegrann dårligere for hvert ledd, og signalstøyen litt kraftigere, etter "mange bekker små"-prinsippet.
For å bøte på denne problemstillingen kan man benytte pedaler med true bypass. Her passerer signalet upåvirket igjennom pedalen når den er slått av, uten at støy tilføres fra et buffer, og uten av signalkvaliteten forringes i like stor grad. Men dersom man setter opp et pedalbrett som utelukkende består av true bypass pedaler, så møter man et annet problem: Den totale kabellengden mellom gitar og første buffer (som da blir gitarforsterkeren din) blir fryktelig lang (gitarkabel + patchekabler mellom alle pedalene + kabel fra brett til forsterker), og som forklart tidligere i artikkelen så vil dette medføre en samlet høy kapasitans med tilhørende diskanttap i gitarsignalet. Merk at denne problemstillingen hovedsakelig er relevant dersom alle pedalene er slått av på likt. Dersom du slår på en av pedalene, så introduserer du et buffer i signalkjedet, og den totale kapasitansen senkes på grunn av at kabellengden mellom gitaren og første buffer blir redusert. Det er heller ikke noe poeng i å ha true bypass på en pedal som du alltid har aktivert. Det skader selvsagt ikke, men når den alltid er aktivert så går alltid signalet gjennom et buffer i den pedalen uansett.
Bypass-operasjon
Hva er så den beste løsningen for å håndtere de problemene som ulike bypass-typer medfører? Jo, vi vil først ha et buffer tidlig i signalkjedet. Det kan være en pedal med buffered bypass, eller en pedal som du ønsker å alltid ha aktivert. Du kan også benytte egne buffer-pedaler som ikke gjør noe annet enn å, ja helt riktig, bare være et buffer. Om du har aktive pickups, så har du også et buffer tidlig i signalkjedet, og slipper å tenke mer på det. De andre vi vil gjøre, er å i så stor grad som mulig, benytte utelukkende true bypass pedaler etter det første bufferet. Disse to tiltakene vil samlet medføre at du reduserer diskanttapet som forårsakes av lange kabelrekker fra gitaren, og du reduserer støy og signaltap som forårsakes av mange buffered bypass pedaler etter hverandre.
Hvordan ser jeg hvilken bypass type en pedal har?
Det finnes ingen absolutt sikker måte å se det på ved å bare kikke på en pedal. Mange pleier å trekke en konklusjon utifra hvilken type fotbryter pedalen har, men også her finnes det eksempler på at det ikke alltid stemmer. Det sikreste er å undersøke diverse diskusjonsfora på nettet, da det også finnes eksempler på produsenter som tilslører sannheten med sine fantasifulle bypass-beskrivelser. Pedaler med store gummierte fotbrytere (som f.eks. BOSS sine brytere) er ofte (men ikke alltid) buffered bypass. Pedaler med en hard metallisk bryter som ser ut som en påle (som f.eks. MXR sine brytere) er ofte (men ikke alltid) true bypass.
Finnes det en mellomting?
Ja. Puristene innenfor true bypass har et utrykk som kalles "half-assed bypass". Dette betyr at bypass-systemet i pedalen i utgangspunktet er tiltenkt å være true bypass, men istedet for at både inngangskontakten OG utgangskontakten kobles bort fra pedalens aktive kretser, så kobles bare utgangen bort. Mange hevder at dette ikke har noe å si og at pedalen fortsatt er true bypass, men puristene vil hevde at den faste koblingen mellom inngangskontakten og den aktive kretsen vil påvirke signalet. Faktum er uansett at signalet aldri vil gå igjennom kretsen da det heller vil vandre direkte til utgangskontakten siden det er "minste motstands vei", men om du hører noen forskjell mellom "half-assed bypass" og true bypass må du avgjøre selv.
Hvilke produkter kan hjelpe meg?
Det finnes en god del produkter på markedet som omhandler bypass-temaet. En vanlig problemstilling er at du har en pedal med buffered bypass som låter utrolig bra, men du skulle ønske den var true bypass. Noen av disse pedalene kan modifiseres av en pedalbygger til å bli true bypass. En annen løsning er å benytte en true bypass loop. Dette er en egen pedal som har en effektsløyfe som du kan sette en eller flere andre pedaler i. Med ett pedaltrykk kan du da koble effektsløyfen (og dermed pedalene i den) inn og ut av signalkjedet, med ekte true bypass switching. Det finnes også egne buffer-pedaler du kan benytte dersom du ikke har en buffered bypass pedal som er naturlig å sette først i signalkjedet. I tillegg finnes det kombinasjoner av disse to, som er en rekke med flere fotbrytere med tilhørende true bypass effektsløyfer i samme boks, med et buffer koblet til inngangen.
If it works, don't fix it
Skal du gidde å bruke penger på dette da? Det må du jo selvsagt vurdere helt selv. Dersom du synest du får mye bedre lyd og/eller mindre støy når du plugger gitaren rett i forsterkeren enn når den går igjennom en rekke med avslåtte pedaler først, så er det grunn til å tenke over oppsettet ditt. Hvis ikke, then don't fix it!
Denne artikkelen ble skrevet 06.03.09, av Magnus Rundhaug
Annonse
© 2006 Gitarnorge.no - redaksjon@gitarnorge.no
Annonsere på Gitarnorge? Les om våre annonseringstilbud
Webhotell fra Webhuset AS