I denne delen av føljetongen skal vi se på nedgangstidene Les Paul opplevde på 60-tallet. Vi skal også avsløre hva "SG" står for.
Mot slutten av 1960 ble det kroken på døra for Les Paul designet slik vi ble kjent med den i første del av artikkelen. Fender’s Stratocaster og Telecaster var markedsrådende og flere negative tilbakemeldinger både fra forhandlere og musikere som gikk på design og pris gjorde at Ted McCarty så seg nødt til å gjøre drastiske endringer. Piggtrådbandene (Les: Shadows og lignende) foretrakk Fenders produkter framfor Les Paul gitaren, som var Gibson’s flaggskip i den perioden.
Som kjent, så er konstruksjonen på en Gibson Les Paul kontra en Fender Telecaster vesentlig forskjellig og Gibson hadde store problemer med å holde produksjonskostnadene nede. Fenders ”planker” var laget av lett tilgjengelige og relativt billige materialer og de skrudde sammen del for del etter lakkering. I motsetning hadde Gibson Les Paul brasiliansk mahogny og rosewood, set neck konstruksjon, buet flammelønnstopp samt at lakkeringsprosessen skjedde etter gitaren var satt sammen. Gibson var også i større grad avhengig av faglærte gitarmakere i den gjennomgående produksjonen. Alt dette sammenlagt gjorde at Gibson ikke videreførte Les Paul modellen slik vi kjenner den i dag.
1960 Les Paul (Foto: George Gruhn)
Ted McCarty bestemte seg for å videreføre Les Paul navnet, men gitaren fikk drastiske designendringer. Les Paul’en fikk beholde sin brasilianske mahognykropp og rosentre gripebrett, PAF pickuper med cover og Istedet for for en cutaway og lønnetopp fikk nå Gibson Les Paul en mye slankere kropp, to symmetriske cutaways, side pull tremolo. Dette designet er like klassisk som en Les Paul er i dag og er mye regnet for lillebroren til den klassiske Les Paul modellen. Alle 61-63 Les Paul Std modeller hadde Cherry Red finish, med få unntak.
1961 Les Paul Std. (Kilde: Everything SG) Legg merke til push/pull tremolo.
Designet gjorde at Les Paul modellen hadde funnet et bedre innpass i tiden, men overgangen var desverre ikke helt problemfri. Stedet hvor hals og kropp var festet var meget tynt og skjørt, så det er meget vanlig å se gitarer fra perioden der det er gjort vesentlige reparasjoner.
Push/pull tremoloen var så og si ubrukbar og holdt sjeldent stemmingen. Gibson fjernet dette temmelig umiddelbart og er per i dag ikke å se på reissue modellene engang. Side pull tremoloen ble byttet ut til fordel for Maestro tremolo eller Vibrola tremolo.
1962 Gibson Les Paul SG – Gary Rossington Reissue (Kilde: Privat samling)
Les Paul ville selv ha en finger med i spillet, da det var hans navn som ble brukt på denne modellen. Han var imidlertid ikke fornøyd med gitaren. Det er få teorier som er bekreftet rundt hva Les Paul var misfornøyd med og det er mye rykter ute og går. Enkelte kilder vil ha det til at han ikke klarte å spille på den, andre sier han syntes den var så stygg at han ikke ville ha navnet sitt assosiert med den. Det antas at begge påstander er tildels korrekte, men Gibson eller han selv har ikke kommet med en offisiell uttalelse. Etter at Les Paul truet med å trekke sitt samarbeid med Gibson stille de for retten, ble Les Paul modellen ble omdøpt til Gibson SG i 1964. SG er forkortelsen for noe så enkelt som Solid Guitar.
Når det gjelder Les Paul Jr og Special modellene, så ble de også i samme periode konvertert til den kjente SG fasongen. Det er hevet over enhver tvil at Jr og Special modellene solgte mest i denne perioden. Std og Custom modellene gikk fremdeles tregt.
Gibson SG Special med Vibrola tremolo. (Kilde: Everything SG)
Totalt ble det shippet ut 22639 gitarer med Les Paul navnet på i perioden 60 til 63. Gibson fikk opp antallet en del i forhold til årene tidligere, men de hadde fremdeles tilgode å nå de store høydene i løpet av 60-tallet, da det definitivt var Fender konsernets store tiår.
En Gibson Les Paul/SG Std som er laget i perioden mellom 1961 og 1963 har en samleverdi på ca $15.000 eller rett i underkant av 100.000,- Norske kroner. Er det et strøkent eksemplar i en annen farge enn Cherry Red kan verdien heves en del, men det er ofte en ”case-to-case” vurdering utifra hvor mange som ble shippet ut fra Gibson i den perioden.
Kjente artister som har gjort denne gitaren til en klassisk rockeøks er blant andre Angus Young fra AC/DC, Gary Rossington fra Lynyrd Skynyrd og Eric Clapton med sin hippiemalte Les Paul SG fra Cream perioden.
Eric Clapton’s noe spesielt relakkerte ’64 Gibson SG (Kilde: bluemountains.net)
Gibson relanserte den klassiske Les Paul formen i 1968 på spesialbestillinger. De første var ’56 Goldtop reissue og Les Paul Std Reissue med PAF mikker. De første standardene kom i 1969 og de er såpass relaterte til 70-tallets produksjoner at det vil komme en grundigere gjennomgang av disse i neste artikkel, så følg med!
Internettkilder: www.provide.net
Bokkilder: The Beaty of The Burst, 50 years with The Les Paul og Vintage Guitar Buyers Guide.
Denne artikkelen er skrevet for Gitarnorge av Arne Kristoffer Hast hos www.vintagegitar.no
Les også de andre artiklene i denne serien:
"Del 1 - Gibson Les Paul (50-årene)"
"Del 3 - Gibson Les Paul (70-årene)"
"Del 4 - Gibson Les Paul (80-årene)"
Vi tar gjerne i mot tips til endringer eller feil i våre artikler. Ta kontakt på E-post
Denne artikkelen ble skrevet 20.11.05, av Arne Kristoffer Hast
© 2006 Gitarnorge.no - redaksjon@gitarnorge.no
Annonsere på Gitarnorge? Les om våre annonseringstilbud
Webhotell fra Webhuset AS