Gitarnorge
Gibson Les Paul (80-årene)
Blytung metall preger både tiden og Gibson-gitarene på 80-tallet. Nå kommer produksjonen og videreutviklingen av re-issue utgavene fra ´59.
Superstrat vs Les Paul Standard
I 1978 Valgte Gibson igjen å sette standarden i katalogen med fullsize humbuckere. Deluxe modellen med mini-humbuckere ble rolig faset ut i løpet av de første få årene på 80-tallet og motene ellers i gitarverdenen gjorde drastiske endringer. Gitarindustrien var fremdeles i kraftig vekst og 80-tallet ble tiåret der ALT skulle være annerledes. Kravene som ble stilt av den utøvende gitarist til hva en god gitar var eller ikke, var helt andre i 1982, kontra 5 år tidligere.
Gitarister som Eddie Van Halen og Steve Vai med flere gjorde sitt for å påvirke gitarindustrien og med begrepet ”SuperStrat” ble det satt en ny standard på hvordan gitarer skulle se ut, låte og ikke minst oppleves. En ”SuperStrat” er kort fortalt en gitar der en har lånt elementer fra flere andre klassiske design, modifisert og gjort til noe helt nytt. Gitarene skulle være lette, være lett tilgjengelige over hele gripebrettet, 24 bånd, Floyd Rose vibsystem og med forskjellige pickup-kombinasjoner for mest mulig gain og overdrive. Dette var i stor grad custombygde instrumenter for virtouser som ikke fant det de lette etter hos Gibson og Fender.
Typisk 80-talls Superstrat.
Kilde: (Kilde: www.vai.com)
En kan fort konstatere at Gibson aldri har produsert så dårlige gitarer som de gjorde i perioden sent '70 tidlig 80 og det så i en periode mørkt ut for Les Paul modellen og Gibson konsernet generelt.
Høye driftskostnader med å ha to store fabrikker i drift på to forskjellige plasser i landet, labert salg og gjennomgående slett kvalitet gorde at Norlin konsernet - som eide Gibson - allerede i 1980 hadde bestemt seg for å selge. Det viste at det var lettere sagt enn gjort da det ikke var noen som var interessert i å ta over.
En annen sannhet uten modifikasjoner var at enkelte Japanske produsenter som blant andre Greco og Burny produserte så gode blåkopier til halvparten av prisen at det ofte forekom at den japanske kopien ble foretrukket fremfor en original Gibson.
Gitarene produsert i denne perioden var også veldig tunge pga dårlig sortert treverk. Gibson tok i bruk såkalt vektreduksjon for å kompensere dette. Den underliggende grunnen til at gitarene var så tunge var at det ble benyttet såkalt hurtigvoksende treverk som ble dyrket i områder med mye sand. Kort fortalt gjør dette at treverket trekker til seg mye av et mineral kalt silisum, som gjør treverket mye tyngre.
Et kjent sitat fra en Gibson representant er: ”Heavy Les Pauls? One Mahogney block might weigh five times that of an identical sized piece, depending on the minerals drawn into the wood as it grows.”
En såkalt vektreduksjon består av 9 hull på størrelse med et 5-kronestykke blir boret i mahognien før lønnetoppen ble lagt på. Disse hullene er omtrent like dype som kroppen i sin helhet og utgjør totalt en vesentlig del av den totale massen av gitarkroppen. En annen fordel av vektreduksjonen er at disse hullene vil oppføre seg som tonekammer og en vil få en klarere og renere tone. Dette er faktisk noe som også blir gjort den dag i dag på Les Paul Std modeller. De eneste produktlinjene som ikke har denne type vektreduksjon, er Custom Shop Historic serien.
Gibson Les Paul med vektreduksjon..
Kilde: Starphoto
De første autentiske reissuene blir produsert
Som fortalt i forrige artikkel ble produksjonen av elektriske gitarer flyttet til Nashville fabrikken i '75 for å få en mer strømlinjeformet produksjon av de elektriske gitarene. Kalamazoo fabrikken var forbeholdt akustiske instrumenter. Der var en god del av de gamle gitarmakerne fremdeles ansatt og ble ofte brukt som en ”Custom Shop” for spesialbestillinger. Faktisk var det her de legendariske og høyt ettertraktede ”Heritage-” og ”Guitar Trader-” modellene ble produsert. I starten ble disse få opplagene gitarer skipet over til det japanske markedet, da det allerede da var ville tilstander i samlermiljøene.
Det ble lagt stor vekt på vekt, utseende og på deler for en så autentisk gjengivelse av en '59 Les Paul som overhodet mulig. Heritage 80 var den modellen som gikk ut til alle forhandlere - også til den norske distributøren, mens fen sjeldnere gitarrn ”Guitar Trader” er modellen som er omspunnet av myter og historier. Gibson har alltid klart å gjøre dette med de mest spesielle modellene. Også i dag og en kan spørre seg om det er med hensikt på grunn av hemmelighold til produksjonen eller rett og slett middelmådig dokumentasjon.
Dette var starten på seriene som nå er kalt ”Pre Historic-” og ”Historic-” programmet som startet tidlig på 90-tallet. Vi kommer til å gå nærmere inn på Historics i neste avsnitt om 90-tallet.
Gibson Les Paul Heritage Elite (Kilde: LesPaulForum.com / Vintage Guitar Magazine
Guitar Trader modellen var spesialbestilt av Gibson forhandleren ” The Guitar Trader” og disse ble som nevnt produsert på Kalamazoo fabrikken. Det ble brukt rester av den gamle Mahognien av type fjærvekt, brasiliansk rosewood i gripebrett, korrekt spesifisert hardware og ikke minst autentiske pickups.
De 15-20 første gitarene som ble bestilt hadde originale ”New Old Stock” PAF pickuper som Guitar Trader hadde liggende på delelageret fra 50- og 60-tallet. Eieren av Guitar Trader, Dave DeForrest håndplukket selv lønnetoppene som skulle brukes i produksjonen. Disse gitarene er temmelig sjeldne og er i dag høyt ettertraktede som samleobjekter.
Katalogmateriell Les Paul Guitar Trader Model (Kilde: LesPaulForum.com / Vintage Guitar Magazine
Frem til nedleggelsen av Kalamazoo-fabrikken i 1986 ble flere modeller av Heritage, Guitar Trader og Limited Editions produsert både for artister og forhandlere.
Ansatte på Kalamazoo fabrikken fikk tilbud om nye jobber i Nashville når fabrikken ble lagt ned, men ikke alle ville være med på flyttelasset. Disse startet da produksjon under navnet ”Heritage” i de samme lokalene som Gibson hadde produsert strengeinstrumenter i mange tiår tidligere. Heritage-gitarene blir den dag i dag produsert på Nashville fabrikken og det kan varmt anbefales at en sjekker ut deres sortiment om en er på jakt etter et instrument bygd i god gammel Gibson tradisjon.
Nye eiere, nytt liv
Mot slutten av 80-tallet så det ut som den nedadsvingende kurven hadde endret seg. Endelig skulle Gibson få ett oppsving igjen. I 1986 solgte Norlin Industries Gibson til en rekke investorer med Henry Juskiewicz i spissen. Ny kapital og nytt pågangsmot pustet friskt blod inn i produksjonen av Gibson Les Paul gitaren.
Det skadet heller ikke at Guns N' Roses med Slash i spissen ga ut albumet ”Appetite For Destruction” i 1987 og at alle skulle ha en Les Paul igjen. Selv Slash spilte på en autentisk '59 Replica laget av den legendariske gitarmakeren Peter Baranet.
Slash trakterer en Les Paul modell i kjent positur. (Kilde: (Kilde: jimsguitarshop.com)
Gibson begynte også å lansere nye modeller som Gibson Les Paul Studio og etter hvert kom det flere spin-off modeller som var høyere eller lavere gradert enn den klassiske Std-modellen.
Pickups Etc…
Som et resultat av 80-tallets trender og sjangre, ble Les Paul modellen ofte assosiert med tyngre rock som fremført av grupper som Guns N' Roses, ZZ Top, Def Leppard med flere. Gibson valgte derfor å etterkomme en av de kjærkomne modifikasjonene som ofte ble gjort på Les Paul Std modellene. Det ble brukt en high-gain type pickups ofte målt opp i 13K, noe som er ganske dramatisk, da en PAF ble målt til beskjedne 7K til 9K. Resultatet ble en pickup som for øvrig passet tiden og sjangeren godt. Kombinert med den kraftige konstruksjonen på instrumentet og humbuckere med høy utgangssignal, ble Les Paul det ultimate verktøyet for rock & roll av det tyngre slaget.
En kjapp oppsumering
Alt i alt har Les Paul modellen gjennomgått en del forandringer for å tilpasse seg tiden og forandringer i musikkstil og tider. Allikevel må en si at siden relanseringen i 1968, så har det langt i fra vært like gode kvalitetsmessig som på slutten av 50-tallet. Det har alltid vært en streben etter å gjenskape den klassiske '59 modellen og i neste kapittel om 90-tallet skal vi se at Gibson konsernet begynner å få fart på sakene igjen!
Internettkilder: www.provide.net, www.lespaulforum.comBokkilder: The Beaty of The Burst, 50 years with The Les Paul og Vintage Guitar Buyers Guide.
Denne artikkelen er skrevet for Gitarnorge av Arne Kristoffer Hast hos www.vintagegitar.no
Les også de andre artiklene i denne serien:
"Del 1 - Gibson Les Paul (50-årene)"
"Del 2 - Gibson Les Paul (60-årene)"
"Del 3 - Gibson Les Paul (70-årene)"
Vi tar gjerne i mot tips til endringer eller feil i våre artikler. Ta kontakt på E-post
Denne artikkelen ble skrevet 18.02.06, av
Annonse
© 2006 Gitarnorge.no - redaksjon@gitarnorge.no
Annonsere på Gitarnorge? Les om våre annonseringstilbud
Webhotell fra Webhuset AS